Løsdriftsfjøs fras 2011

Støre har løsdriftsfjøs fra 2011 der det er rikelig med båsplasser. Fjøset har smalt forbrett på 2,1 meter. På sommeren spiser kyrne fra begge sider av forbrettet. Når ungdyrene er ute frigjøres både liggebåser og eteplasser. Fôret kjøres inn med en elektrisk Weidemann minilesser. Kyrne spiser omtrent reint uten skraping. Avdråtten hos Støre ligger på ca. 7 400 liter EKM. Melking skjer i en DeLaval Midiline 2x9 fiskebeinstall. – Vi fokuser mer på lave i-mek og fôrkostnader enn høyest mulig avdrått, sier Torbjørn. Samtidig er dette en gård med mye arealressurser nært fjøset.

Sommerbeite som før

På Støre går kyrne på sommerbeite fra mai til oktober slik de har gjort i alle år. Det er liten forskjell på beitepraksis før og etter direktehøsting av ferskt gras. Kyrne på Støre kalver hele året men flest kalver første halvår. Kortnebbgåsa forsyner seg grovt av vårens tidlige beitegras, men fra midten av mai slippes kyrne på beite.

Jord som drenerer godt

Gården ligger rett ved Trondheimsfjorden. Jordveien er fra 40 til 90 meter over havet. Det er leirjord men med høyt innhold av sand og silt slik at den drenerer godt. Det er også passe fall på jorda og opptørking går raskt. Rundt gårdstunet er ca. 100 dekar med overflatedyrka beiter som ikke slås. Det er her dyra beiter i et rotasjonssystem.

Beiter fra 4 til 8 timer

Kyrne slippes på beite etter melking om morgenen. De går ute fra 4 til 8 timer avhengig av vær og vind. Det vil si ved ekstremt dårlig vær står de inne. Når kyrne kommer inn fra beite fra slutten av mai og gjerne til langt ut i oktober ligger nyslått fersk gras på fôrbrettet. – Det vil si enkelte dager med mye regn slår vi ikke gras. Da får de i stedet surfôr av god kvalitet, forteller Torbjørn. Han starter slåtten på gårdens sørvendte og tidlige jorder. Etter ettermiddagsmelking får kyrne fast påfyll av surfôr, men da kun en rundball til ca. 70 kyr. – Jeg vil ikke gi for mye om kvelden, men ønsker at kyrne skal være litt sultne når de slippes på beite neste morgen, opplyser bonden i Levanger. Kraftfôr tildeles sammen med melking.

Inspirasjon fra danmark, irland og overhalla

Ferskt høsta gras med fôrhøster har egentlig vært eller var en vanlig strategi på mange gårder. Men med større besetninger kreves annet utstyr. – Jeg har lest om store besetninger med høy avdrått i Danmark som direktehøster ferskt gras. Samtidig finnes besetninger i Irland hvor fokus først og fremst er lave fôrkostnader som gjør det samme, opplyser Torbjørn.

«Hele skiftet bør kunne høstes i løpet av ei uke for så å gjødsles raskt»

Prøvde fire slåtter

For han har dessuten kollega og økobonde Knut Haga i Overhalla vært til stor inspirasjon. – I 2021 prøvde vi en ny strategi med fire istedenfor tre slåtter på deler av arealet vi har. Det var for så vidt vellykket, men jeg synes slåttejobben ble stressende. Jeg er også usikker på økonomien til fjerdeslåtten, forteller han. Så året etter tenkte han hvorfor ikke prøve direktehøsting av gras på deler av arealet i stedet? Samtidig kunne de fortsette med tre slåtter på øvrig areal. Dermed var de i gang.

Lett traktor og gammel lessevogn

Men bonden i Levanger ønsket ikke investere dyrt i ei ny maskinlinje og kanskje nye traktorer. Han tror enkelte går på en smell ved nettopp å investere i dyre maskinlinjer som kanskje ikke passer gården eller traktorene. Samtidig er Torbjørn opptatt av å bruke lett utstyr ved direktehøsting. På Støre hadde de en Valtra A93 med fronthydralikk og pto som kunne egne seg. Foran monterte de en Kverneland FS 3,2m slåmaskin uten crimper, men med skårsamler. Bak traktoren satt de en 1989 modell Pøttinger Boss1 lessevogn. Den fikk de kjøpt brukt for 30 000 kr. – Dette er lessevogner som fungerer dårlig til siloslått, men de kan egne seg til direktehøsting av ferskt gras, sier Torbjørn. Da kan det kjøres sakte og det er en fordel at utstyret er lett.

Unngår å direktehøste de verste dagene

Han synes det virker som både jord og eng tåler en overfart med lett utstyr selv om været ikke er helt optimalt. Men de verste dagene/ukene med regn og uvær lar de være å direktehøste. Oktober i fjor var en slik måned. I stedet direktehøstet de det siste når finværet kom i november.

Sett av tilstrekkelig areal på små skifter

Torbjørn anbefaler å sette av tilstrekkelig areal til direktehøsting. Hvis det blir tørt trengs også stort areal, og hvis det blir grovær kan noe av arealet tenkt til direktehøsting høstes som vanlig grovfôr. Selv har de et areal på ca. 80 dekar til direktehøsting. Rundt 60 dekar av dette er eng med flerårig raigras, hundegras og kløver, mens ca. 20 dekar er Spire surfôr pluss 10 engblanding. Om våren sås i ekstra raigras i alt areal, også i beitene. Til det brukes Einböck ugrasharv med såagregat.

Ikke for store skifter

Skiftene til direktehøsting bør ikke være for store. Hele skiftet bør kunne høstes i løpet av ei uke for så å gjødsles raskt. – Her er en ulempe med økologisk drift. Vi har ikke kunstgjødsel men sprer husdyrgjødsel etter ca. hver annen direktehøsting, sier Torbjørn. Han har skiftestørrelser helt ned i fire dekar for slik høsting. – Og det er en fordel at kjørestrekkene blir mest mulig rette. Det går ikke å plukke opp graset i svingene med vår ekvipasje, opplyser han.

Fordeler og ulemper

En fordel med direktehøsting av ferskt gras er at gården kan utnytte skifter på andre sida av en fylkesvei, eller et stykke unna gårdstunet som supplement til beiting. Men det finnes også ulemper. For eksempel krever ferskt gras mye skraping av fôr hvis en har breie fôrbrett. Støre har smalt fôrbrett og kyr på begge sider.

Sparer kraftfôr og kostnader

Torbjørn har ikke regnet eksakt hva de tjener eller sparer på å direktehøste fersk gras. Men ferskt gras har høyere proteinkvalitet og bedre fordøyelighet enn surfôr. Høstekostnadene er samtidig kanskje bare halvparten av det surfôr koster. Han er derfor sikker på at dette blir lønnsomt. Og med økologisk drift der kraftfôr er dyrt blir det trolig ekstra lønnsomt. Du sparer kraftfôr, og de bruker et klart rimeligere kraftfôr enn tidligere. Det vil si drøyt en tredjedel av kraftfôret kyrne får i sommerhalvåret er rimelig korngrøpp eller Natura Drøv Karbo. Dette kostet i fjor kr 1,80 pr. kg mindre enn vanlig kraftfôr. – Vi sparer dessuten plast og høstkostnader til rundt 500 rundballer i året, sier Torbjørn. Han tror også kjøreskadene blir mindre på arealene som direktehøstes. – Vi har hatt arealer der vi har direktehøstet fersk gras, men der vi må høste resten av skiftet som vanlig siloslått. Vi ser ofte gjenveksten blir bedre der det er direktehøstet, sier han.

«fokusere på hva du kan gjøre for å øke inntekter og trivsel eller redusere kostnader»

Analyser av ferskt gras

Gården har analyser av høstet ferskt gras, men bonden i Levanger er usikker på om talla er sammenlignbare med siloanalyser. Buskap har spurt Harald Volden, professor husdyrfag NMBU Ås og fagkonsulent Tine om dette. – Det er et godt spørsmål. Analyser fra silo og ferskt gras kan sammenlignes hvis dette ikke gjelder fortørket ferskt gras. Og prøvene må sendes inn ferske, svarer Harald.

Tap av motivasjon – en stor kostnad

Torbjørn peker samtidig på at det er mange som klager på økonomien som bonde i dag. – Prøv heller å fokusere på hva du kan gjøre for å øke inntekter og trivsel eller redusere kostnader. Det finnes nesten alltid et eller annet du kan gjøre, mener bonden i Levanger. Det å teste nye ting og metoder er også viktig for å holde motivasjon som bonde oppe, tror Torbjørn. For tap av motivasjon er en stor kostnad. Og det «nye» må ikke nødvendigvis koste skjorta. Samtidig er nesten hver gård og hver bonde ulik. – Det som passer gården vår i Levanger er ikke fasitsvar for alle. Men jeg tror flere kan oppnå fordeler med å direktehøste ferskt gras. Ferskt gras lukter veldig godt, avslutter Torbjørn.